Para-para-paradise!

Mens det stormer for fullt i Stavanger, sitter jeg lykkelig i solen på fortauskaféen Café de l'abuela,

leser Spis Elsk Lev og koser meg med en café con leche.

Deler av Stavanger sentrum er stengt på grunn av uvær, og Tauferja den krasjer.

Her er det skyfri himmel og jeg rusler en søndagstur i Malagas parker.

Livet er jammen deilig,

når man kan plukke mandariner gatelangs midt i byen.

Og hjemme i min spanske leilighet, nyter jeg nok en vakker solnedgang fra stuen.

Hva passer vel bedre enn å høre på Coldplays fantastiske låt Paradise?!

Vinter, vinter! Kom, kom, kom!

For jeg har heklet et lekkert vintersett som jeg vil bruke før turen nok en gang går til sydligere strøk.

Et fint, sort vintersett med snøfnugg på!

Alpelue, hals og puslvarmere

Ingen oppskrift er brukt. Halsen fikk jeg insipirasjon til da jeg så dette bildet her. Pulsvarmerne er heklet med staver og med samme kant som halsen. Alpeluen er heklet i fastmasker; rundt og rundt og rundt.

Garnet stammer fra en hekleperiode jeg hadde for 7 år siden, så husker hverken hvilket det er eller hvor det er kjøpt. Det er mykt og godt, og det er det som teller! Jeg brukte krok nr. 6.

Halsen er min absolutte favoritt. Digger kanten og de fine knappene. Kanten er faktisk den samme som jeg brukte da jeg heklet noen glassbrikker for ett par måneder tilbake. Det kan du lese mer om her.

Med dette vintersettet deltar jeg med enda et bidrag i Pinnekrokens utfordring Noe som varmer.
 

Senhøst

Det har vært en herlig høstdag i Stavanger. Jeg hadde noen ærend i sentrum, og ruslet nedover i solskinnet i stedet for å bruke bilen. Med solbriller på og kameraet dinglende rundt halsen, fikk jeg knipset noen fine bilder på denne senhøstdagen. Det er flere blader på bakken enn på trærne nå, men her og der kan vi se noen som fortsatt klamrer seg fast til grenene.

God senhøst!

Vero mekker bil

Vi opplever tidenes varmeste november og prognosene tilsier at mildværet vil fortsette frem til advent. Men! Jeg stoler ikke på meteorologer. Nå er det på høy tid å få vinterdekkene på. Og sånt må jeg jo lære å mestre selv!

Turen gikk derfor hjem til mor og far. Far er Superfar som fikser alt, og han lærer villig fra seg triksene til eldstedattera.

Superfar har skjønt det. Skal man mekke damebil, må man matche inventaret.

Jeg er godt i gang. Bilen er jekket opp, og jeg skrur. Mot venstre! Sier Superfar.

Sommerdekk av.

Vinterdekk på.

Mer skruing. Mot høyre! Instruerer Superfar denne gang.

Skru godt! Får jeg beskjed om fra min læremester. Og jeg skrur med alt jeg har av krefter.

Dette er Superfars bustete garasjekompis.

Alle dekk er skrudd godt på plass, og lufttrykket må sjekkes. Veldig viktig, dere!

Litt mer luft. Til måleren viser 2,2 og 32. Dekket er nå helt perfekt.

Da er det bare siste finisj som gjenstår.

Vips! Micraen er klar for vinteren! Skulle jeg nå punktere langs en øde landevei, er det ingen tvil om at jeg hadde fikset et dekkskifte på null komma niks!

Men mer mekking måtte til. Jammen hadde frontlykten også gått. Yay! Jeg var ikke sen om å dukke under panseret.

Hvem sier man ikke kan mekke med lekker lilla neglelakk?!

Damefingre er hendig å ha når man skal komme til inni her.

Etter hardt arbeid må det skikkelig mannfolkkost til: BIFF!!!

Hos mor og far grilles det året rundt.

To sultne, hardt arbeidende. Klare til å hugge innpå.

Nam!