Livet i Spania er uforutsigbart. Jeg vet aldri hvor jeg ender opp, og med hvem. Alltid noe gøy som skjer. Jeg begynner å få et nettverk her nede, og har muligheten til å bli kjent med byen og kulturen fra innsiden. Spanjolene er utrolig hyggelige og inkluderende. Siden jeg behersker språket, er det ingen barrierer for nye vennskap og bekjentskap.
Kjæresten til en venninne av en venninne til en venn spiller fiolin, og er med i Proyecto Tamgú som spiller instrumental tango. Så da de skulle opptre, ble jeg selvfølgelig invitert med på tangokonsert!
Supert å møte andre tangoentusiaster og bli kjent med enda flere malagueños. Konsterten ble holdt i den flotteste konsertsalen jeg noen gang har sett, Sala María Cristina. Det var som et museum. Interiør fra 16-1700 tallet. Store malerier på vegger og tak. Majestetiske lysekroner. Fantastisk å sitte i salen og høre på flott tangomusikk. Jeg hadde ikke kameraet med, men har lånt litt bilder fra internett.
 |
| Lånt fra Sala María Cristina sin hjemmeside |
 |
| Lånt fra Proyecto Tamgú sin Facebookside |
Når konserten var ferdig, var kvelden enda ung. Her i Malaga spiser vi middag til kvelds, som jeg begynner å merke rundt hoftene. Vi gikk på en lokal italiensk restauant med den beste italienske maten jeg har smakt. Og det skal sies at jeg har spist en hel del italiensk mat de siste 20 årene.
Etter eventyrlig mat og god vin, gikk vi videre til en mørk bar i en kjeller som hadde afrikansk livemusikk og danseopptreden på en bittteliten scene. En stor kontrast fra sofisikert tangomusikk i historikse omgivelser. Bandet heter Boromtamba. Utrolig festlig musikk og imponerende å se på koordinasjonen til danserne. Hvordan de klarte å hoppe rundt slik på den bittelille scenen forblir en gåte
 |
| Lånt fra tilfeldig sted |
Konklusjonen fra kvelden må være å la allsidigheten råde. Det er med et åpent sinn de beste opplevelsene kommer til oss. Og Malaga har jammen mye gøy å by på, dere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar